Ideen og personen
Ideen og personen er to motpoler
Gid om ikke treet var der i hagen
Kunnskapen har ikke bare vært til det gode
Man kan og ser så mye
Og en lengter etter en tilstand hvor en verken føler eller forstår
Det er tusen usakte ord, men en taushet råder
Bare to øyne som møtes og gransker hverandres sjel
En evighet skapes, en trøstløs evighet
Tårene renner, og øyner vender seg bort i skam
Det er en smertefull altomfattende tilstand
Ingen vil gå, men det står skrevet i universets lov
Et sukk av navneløs kummer, en sorg så dyp
Tanken er;
Enten har jeg fremmedgjort meg selv, i møtet med meg den jeg er
Eller så vet jeg hvem jeg er, om jeg liker det eller ikke
Mennesket bør ikke lukke øynene
alt for mye står på spill.
ida A.S
25.des.2009 kl.14:53